Opal, amorft mineral
eller såkalt mineraloid som består av silisiumdioksid (kiselsyre eller silika, med varierende innhold av vann, vanligvis 4–9 %. Edle opaler er blant de best betalteedelsteiner. Opalen er en smykkestein, et mineraloid av kiselsyre.
Navnet opal er trolig avledet fra sanskrit «upala», som betyr «edelsten». Opalene som romerne brukte i sine smykker stammer fra Tsjekkia. På 1500-tallet brakte man opaler fra Mellom-Amerika til Europa.
Opal ble tidligere antatt å være en fullstendig amorf substans,
men det har vist seg at den til dels kan være bygd opp av tettpakkede, submikroskopiske kuler av kristobalitt. Fargespill hos edelopal beror på interferensfenomener i slike tette kulepakninger, mens de forskjellige fargene hos uedel opal skyldes
innhold av finfordelt fremmedmateriale (pigmentering).
Opal forekommer særlig i hulrom i bergarter, dannet ved avsetning fra varme, kiselsyreholdige
løsninger. Den kan også avsettes i forbindelse med varme kilder (kiselsinter,geysyritt). Kiselsyreholdige løsninger som impregnerer organisk materiale, kan føre til dannelse av treopal, «forsteinet tre». Dessuten dannes
opal som skallmateriale f.eks. hos radiolarer
Edelopal har et vakkert fargespill og er en skattet edelsten; kjennes særlig fra Australia.
Syntetisk edelopal av førsteklasses kvalitet kom på markedet i 1970-årene. Andre edle opalvarieteter er den gulrøde og nesten klare ildopal (Mexico) og den blålige girasol
Alminnelig opal er gjennomskinnelig eller uklar, viser ikke fargespill og kan være hvit, gul, rød, brun eller grønn (f.eks. jaspopal, som er jernholdig og har gulaktig farge). Hyalitt
er en glassklar, fargeløs varietet, og hydrofan blir gjennomsiktig når den legges i vann.
Opaler er delt i 6 klasser etter fargespill 1 :
klar, gjennomsiktig. 2 : fargespill, gjennomsiktig. 3 : sort fargespill, gjennomsiktig. 4 : ingen fargespill 5 : ingen fargespill 6 : opalholdig stein